Det er mange i min nærmeste familie- og vennekrets som ikke vet at jeg blogger. Jeg har hatt lyst til å vise bloggen til verden, men likevel er det noe som holder meg tilbake. Blogging er så teit, og jeg må jo mangle noe mellom ørene som holder på med det greine her. Jeg må jo ha et overdrevent behov for å eksponere meg selv, eller et håp om å bli E-kjendis og få ting sponset. Jeg har sikkert et ønske om silikon og restylane siden jeg blogger om dagens outfit og ting jeg skulle ønske jeg hadde i garderoben. Jeg har vel heller ingen meninger om samfunnsviktige ting, men kun om hvem av Kardashian-søstrene som sminker seg finest. Eller? 

Sannheten er at jeg mener mye om mangt. Jeg mener at flyktningpolitikken her i landet er helt på trynet, og at Norge som er et såpass "velsmurt maskineri" virkelig kan bedre. Jeg mener at Sylvi Listhaug kan ta seg en bolle i de fleste situasjoner, men at hun faktisk har noen gode poeng av og til. Jeg vet at det er mange land (Tyskland og Sverige blant annet) som er langt flinkere til å åpne grensene sine, og der mener jeg at vi har veldig mye å hente. Okei, så er vi et lite land med begrenset plass, men vi kan så mye bedre enn det her. Det er et sårt tema som er vanskelig å ta tak i, og jeg føler at uansett hvordan man formulerer seg, eller hva man mener om flyktningkrisen - så tråkker man feil. 

Jeg mener også at boligmarkedet er umenneskelig, og at "leilighets-oppkjøpere" er noen drittsekker som tar fra unge muligheten til å etablere seg. Jeg er snart 22 år, og til våren er jeg ferdig utdannet. Jeg har ikke noe voldsomt egenkapital, og foreldrene mine sitter selv på hvert sitt huslån. Hvordan skal jeg kunne konkurrere med en oppkjøper som tjener mer enn en gjennomsnittlig månedslønn på å kjøpe opp og leie ut leiligheter? Det å leie i årevis føles som å kaste penger ut av vinduet, men det er dessverre eneste muligheten for veldig mange unge når markedet er så høyt og kravene til lån bare blir tøffere. 

Jeg vet at verden har forandret seg mye på 70 år, og at før i tiden var det vanlig at mødre var hjemmeværende og gjerne hadde født flere barn før de var nådd min alder. Jeg er veldig glad for at det ikke er sånn lenger, og at jeg også har muligheten til høyere utdanning hvis jeg selv ønsker det. Jeg mener likevel at det ikke bør være et krav, og at ikke alle kan bli leger eller advokater. Noen må jobbe i butikk, og noen må jobbe som søppeltømmere eller bartendere. Vi har så sinnsykt mange muligheter i dag - noe som er veldig bra, men det gjør meg så sint at de som ikke tar høyere utdanning anses som mindre fremtidsrettet enn andre. 

Jeg kunne skrevet side opp og side ned med ting som provoserer og irriterer meg, men det er ikke det som er poenget. Blogg har blitt en slags hobby for meg, og jeg synes det er kjipesen at det skal være noe jeg er redd for å si til folk. Ja, jeg skriver kanskje om mote, meg sjæl og andre overfladiske ting - men jeg er ikke bloggen min. Jeg bryr meg om dagsaktuelle saker, men det å skrive side opp og side ned for å provosere sparer jeg heller til den dagen jeg blir journalist. Bloggen er et fristed og en hobby, ikke selve livet. 

😘  Xoxo fra bloggern 


  


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no




Karoline Lunde Systad




21, Trondheim.


Legg meg til som venn




Arkiv


· September 2017 · August 2017 · Juli 2017 · Juni 2017 · Mai 2017 · April 2017 · Desember 2016



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits